Det kan noen ganger føles vanskelig å henvende seg til en lærer eller rekke opp hånden i timen hvis du er i tvil. Det kan være frykten for å si noe galt, motta negative tilbakemeldinger eller bli bedømt ut fra hva man sier.
Karakterer spiller en viktig rolle i det norske utdanningssystemet, og fremtidens muligheter avhenger av en elevs gjennomsnittskarakter. Frykten for å bli bedømt eller vurdert av læreren sin går igjen hos mange elever, noe som resulterer i mangel på deltakelse i skolen.
Vi kan prøve å overvinne denne frykten ved å øve på å gi hverandre tilbakemelding på en lærende og omsorgsfull måte. Elever kan gjennom samarbeid og konstruktiv tilbakemelding virkelig fremme hverandres skriftlige og muntlige ferdigheter! Bare les her hvordan det kan gjøres:
Bruk hverandre
Når man er sammen med klassekamerater, er man så og si på samme læringsnivå. Dere har fått presentert det samme lesestoffet, oppgavene og undervisningen av lærere som har flere års yrkeserfaring og utdanning bak seg. Derfor kan det være mer praktisk å øve på en presentasjon eller be om hjelp fra en medelev som kan ha fanget akkurat det du ikke forsto selv, og samtidig kan føle deg komfortabel og ha det moro sammen.
Skap et rom for læring
Læring skapes, absorberes og transformeres best i hyggelige omgivelser. Du bør derfor jobbe et sted hvor du føler deg komfortabel. Din personlige utvikling krever også at du tør å prøve forskjellige ideer uten å føle deg nedstemt eller ydmyket. Av den grunn er det ekstremt viktig at du gir plass til hverandre, lytter og gir tilbakemeldinger nøye. Språket bør velges nøye for å ikke kritisere, men for å konstruere og bidra med gode råd for profesjonell forbedring. Du kan enkelt justere forventningene før du begynner, og bli enige om hvordan dere kan gi hverandre tilbakemelding - og dermed unngå å "tråkke på hverandres tær".
Øvelse gjør mester
Det kan være litt flaut eller ukomfortabelt å stå opp foran hverandre og øve på en muntlig presentasjon. Pulsen kan stige, kroppstemperatur også, og du kan begynne å riste på stemmen, hendene og noen ganger hele kroppen. I teorien er alle uvante, og nye ting er jo ukjente og kan være farlige; første gang du sykler, rister du på styret, glemmer å bremse, så faller man og slår seg. Neste gang rister man stadig på styret, men man husker å redusere farten slik at man ikke faller. Etter gjentatte repetisjoner kan man sykle uten problemer.
Det samme gjelder muntlige presentasjoner. De første gangene du står foran hverandre, kan det virke nervepirrende. Etter noen ganger pulsen kanskje øke, men man vil håndtere det bedre og slappe av mer. Etter tilstrekkelig repetisjon kan man snakke eller presentere i plenum uten fysiske hindringer.
Du kan også håndtere nervøsiteten din på mange måter. En god idé er å øve stoffet hjemmefra slik at du er godt forberedt. Gode foredragsholdere henvender seg først og fremst til sitt publikum og er i mindre grad avhengig av manus Derfor må man passe på at ansiktet vender mot mottakerene. På denne måten fremstår en som tilstede og sikker i sin sak.
Da kan man i selve fremføringen være oppmerksom over ens egen pust og væremåte. Ved å bli oppmerksom på ens pust, kan man kontrollere ens hjertefrekvens. Ta noen dype pust og ta pauser underveis. Dersom man fremføre presentasjonen uten pauser, vil mottakeren mest sannsynlig miste halve innholdet. Pauser gir tid til tanker hos de som lytter, og det gir tid til å at fremføreren får kontroll på pusten.
Min sidekamerat er læreren min fordi vi som elever kan glede oss over og dra nytte av hverandre, både sosialt og fagligt. Gjennom konstruktive tilbakemeldinger kan vi styrke hverandres faglighet, samt styrke våre egne måter å kommunisere på. Disse kommunikative egenskapene vil være til nytte både i privat og i virksomhet, der samarbeid og den gode tonen er stikkord for et trygt og givende arbeidsmiljø.
For videre lesning:
Gabrielsen, Jonas (2009): "Thepower of speech - Introduction to oral retorikk", Hans Reitzels Forlag, København.
Hansen, JB (2016): “Praksis for respons i det offentlige som snakker omforming av revisjonsteknikker til muntlig tilbakemelding”, i: Review of Communication, VOL.16, NOS 2-3, s. 213-221.
DOI: 10.1080 / 15358593.2016.1187450
