Hvordan bygger man opp en oppgave? Det kan være vanskelig å gi en helt spesifikk oppskrift på dette. Forskjellige fag krever forskjellig innhold, og derfor også forskjellige typer oppbygning. Dette vil derfor bare være en skisse.
Den gode oppgaven: Innledning
En god ide er å starte med hvordan du vil innlede oppgaven din. En innledning behøver ikke nødvendigvis å være tørr og kjedelig. Hvis vi forestiller oss at du har valgt å skrive om hagenissenes historie. Her kunne innledningen eksempelvis være en beskrivelse av, hvordan hagenisser idag er en naturlig del av mange hager. Videre kan man skrive om hvordan de blir oppfattet idag. Denne innledningen kan heretter led opp til problemstillingen din din. Her kan det kanskje spørres om hvorfor hagenissenes skiftende betydning opp gjennom tiden.
Den gode oppgaven: Metode
Hvilke metode vil du benytte? Kravet om et metodeavsnitt er ofte noe man først vil møte på senere i utdannelsen. Det høres kanskje veldig vanskelig ut, og det er ikke sikkert at det forventes at du gjør det. Men i virkeligheten er et metodeavsnitt bare en gjennomgang av det du vil gjøre i oppgaven din. Her forklarer du hvilken fremgangsmåte du vil benytte deg av og hvilke emner du vil presentere. Det er også her du gjør oppmerksom på hvilken litteratur du har valgt å bruke, og hvorfor du har valg nettopp denne litteraturen. Hvis du bruker en bestemt teori eller benytter bestemte begreper, kan dette også nevnes her. Du kan her også forklare teori eller begrep, slik at leseren vet hva du skriver om. På en måte kan man si at metodeavsnittet er en lang innledning til oppgaven din. Den har som formål å gi leseren din en bedre forståelse av hva det er du har tenkt deg å skrive om og hvordan du vil gjøre det.
Som en bonus kan du selv bruke dette avsnittet til å orientere deg. Ved å skrive hvordan du vil bevege deg gjennom oppgaven, gir du deg selv en ramme for arbeidet ditt. Dette betyr ikke at rammen ikke kan brytes, hvis det skulle bli nødvendig! Du kan alltid gå tilbake og endre det du har skrevet.
Den gode oppgaven: Analyse
Den analyserende delen av oppgaven kan ha meget forskjellige karakter, alt etter hvilket fag du driver med. Noe som gjelder for alle er at du skal velge ut det mest relevante og gå i dybden på dette. Selvfølgelig må du gjerne vise at du har skaffet deg mye forskjellig og bred informasjon, hvis det er av relevans for problemstillingen din. Pass på at du ikke begynner å bevege deg for langt vekk fra det som er viktig for besvarelsen av problemstillingen din. Sørg for å holde deg analyserende og på avstand fra emnet. Men dette mener jeg at du bør underbygge meningene med faglige informasjon og ikke bare skriv hva du selv tror er riktig, eller hvordan du selv mener at dette kan ha betydning. Spar heller dette til den diskuterende delen av oppgaven,
Den gode oppgaven: Diskusjon
Du har nå redegjort for de forskjellige synspunktene i de forskjellige avsnittene. Eller du har grundig analysert et bestemt arbeid, ved hjelp av de profesjonelle verktøyene du har med deg fra undervisning og lesing litteratur. I diskusjonen kan du tillate deg å komme med egne standpunkter i forhold til emnet, og gi egne meninger. Husk å alltid støtte opp meningene dine med faglig informasjon og det du har gjennomgått i analysen din. Du kan ikke skrive at alle mennesker syntes at hagenisser er vakre, bare fordi du selv syntes det. Hvis du vil skrive at alle mennesker idag syntes at hagenisser er vakre, så må du også kunne underbygge dette med saklig informasjon og henvise til de stedene du fikk informasjonen fra.
Den gode oppgaven: Konklusjonen
Det viktigste å huske til konklusjonen er at du ikke må dra inn informasjon eller synspunkter som ikke allerede har blitt nevnt i oppgaven. Denne delen av oppgaven bør oftest holdes kort og presis, og skal være en gjennomgang av det du allerede har nevnt. Husk at du her skal vise hvordan problemstillingen blir besvart.
